Aconitum anthora er så langt den fineste gulblomstrende hjelmen jeg har sett, særlig fordi den har større blomster enn de andre artene jeg har prøvd. Planten vokser vill i fjellene i store deler av Sør-Europa, fra Spania til Balkan. På grunn av hybridisering i dette store området, kan den variere en del både i høyde og blomsterstørrelse. Planter med blå blomster kan også forekomme. I naturen foretrekker den kalholdige, steinete enger. Den kan være fra 25 til 150 cm alt etter hva slags forhold den har på voksestedet. I hagen vår står den i et opphøyd bed i djup kompostjord og i full sol. Der blir den ca 75 cm høg og blomstrer fra slutten av juli.

Som alle andre Aconitum er også denne giftig. Likevel har den i eldre tider vært en populær medisinplante med et vidt bruksområde: Fra rabies til leddgikt og hjerteproblemer. Navnet Anthora forteller også om en annen anvendelse: Motgift mot Thora. Dette beskrives i en artikkel av Montfieur Pomet fra 1709. Jeg fant ut at Thora major var en plante som på den tiden også ble kalt Aconitum pardalianches. Plantebestemmelse på den tiden var nokså tilfeldig. Planten det er snakk om er nemlig Paris quadrifolia, det vi på norsk kaller firblad. Det var altså firblad, som også er en giftplante, denne hjelmen skulle være en motgift mot.

Det sies at Aconitum-frø bør såes mens de er ferske. Jeg har også sådd frø som jeg har mottatt utpå vinteren og likevel fått spiring. Jeg har ikke prøvd å så A. anthora, men andre hjelmer jeg har sådd, har spirt både med og uten kuldebehandling. Spiretiden har vært rundt 20 dager for de fleste sortene.