Siden Anemone trullifolia ble introdusert for europeiske hagefolk i 1981, har den rukket å bli en populær og ikke uvanlig hageplante. Det var en botanisk ekspedisjon som dette året oppdaget planten i fjellene i Sørvest-Kina. Disse områdene er svært rike på arter og mange av våre beste hageplanter stammer herfra. Senere er planten også funnet både i Bhutan, Nepal og Sikkim.

Planten vokser i fjellskog og enger, på lett fuktige plasser og gjerne langs bekker, og foretrekker altså en ikke altfor tørr vokseplass. Likevel har en av mine planter klart seg utmerket i en sørvendt, ganske bratt skråning, det kan bli nokså tørt enkelte somre. Den ser ut til å like god jord og gjerne litt kompost. Den har vært helt hardfør hos meg. I naturen vokser den opp til 4500 meters høyde over havet.

A. trullifolia blir 20 – 25 cm høg og blir fort ei ganske stor tue. Den vokser ganske mye bare på en sommer. Bladverket holder seg grønt og fint hele sesongen. Blomstringen er rik ,starter hos meg i slutten av mai og varer ei stund utover juni, selv om det etter hvert blir færre blomster. Så kommer det også gjerne noen nye blomster tidlig på høsten.

Selv om planten i naturen ofte har kvite blomster, er det den blå typen som er blitt populær som hageplante, og som man nå kan få kjøpt også i norske gartnerier. Intensiteten på blåfargen kan variere en god del fra individ til individ. I 1998 ble det i sørøstlige Tibet funnet en plante med gule blomster. Siden denne også har en annen fasong på bladene, blir den regnet som en variant og har fått navnet A. trullifolia var linearis. Dette er en like god hageplante som selve arten. Begge er lette å dyrke. De setter også godt med frø, og selvsår seg i hagen om man ikke plukker inn frøene. Frøene spirer også greit om de er sådd i ei krukke og satt ut over vinteren.

Jeg har ikke funnet noe norsk navn på A. trullifolia. Staudegruppa til NGF kaller den bare symre, og det er jo bare et samlenavn for en del anemoner på norsk.