Slik tenkte jeg da jeg en gang på 80-tallet leste en artikkel i Norsk Hagetidende, som det da het, om dette emnet. Jeg bestemte meg straks for at dette var noe jeg ville prøve. Jeg vokste opp med en far som sådde sommerplanter hvert eneste år, så dette med frø var ikke noe nytt for meg. Men jeg oppdaget snart at å så stauder ikke var fullt så enkelt som å få ettåringene til å gro. I løpet av de 15- 16 årene som har gått siden mine første spede forsøk har jeg gjort meg en god del erfaringer som jeg gjerne deler med andre. Nå fins det sikkert mange metoder for frøformering av stauder, så dette får bli: "Så stauder etter Magnar- metoden".

​

Før du kan begynne å så er det jo en selvfølge at du må skaffe seg frø på en eller annen måte. Å kjøpe staudefrø er ganske dyrt. Har du tenkt å bare prøve noen få sorter, kan du vel alltids ha råd til det, selv om prisen pr pakke hos enkelte firmaer kryper opp mot 100 kr. Utvalget i Norge er også temmelig begrenset og har vært det i lang tid. Hvis du derimot er villig til å bestille fra utlandet, er det mye å velge mellom, nok for de fleste, skulle jeg tro. I dag finnes det mange frøfirmaer på Internett, og det er greit å bestille fra dem. Prisene er også lavere, men 3-5 dollar pr pk blir det fort. Dessuten kommer jo moms og gebyrer og slikt i tillegg.

​

Den billigste måten å skaffe seg frø på i første omgang, er å melde seg inn i en eller flere av de klubbene som har frødistribusjon. Det var dette jeg gjorde. I den artikkelen jeg leste var det listet opp adresser til noen slike klubber og jeg meldte meg straks inn i to av dem. Frødistribusjonen foregår slik at medlemmene sender inn frø de selv har samlet. Og så kan både de som har sendt inn frø og de som ikke har det, bestille et visst antall frøpakker for en liten sum til dekning av porto og andre utgifter. Frølistene kommer rundt jul, og da er det flott å sitte i den mørkeste tida og drømme om hva man skal så neste år. Listene inneholde gjerne fra 1000 til 8000 sorter alt etter hvilken klubb de kommer fra, så det er mye å velge mellom. Det største problemet er egentlig å prioritere de 25-50 sortene man aller helst vil ha. Og så blir man sååååå god i latinske plantenavn etter hvert. En uunnværlig bok i denne forbindelse er Harkness Seedlist Handbook, som forteller om farge, høyde, opprinnelsesland og hardførhet for tusenvis av planter. Nest siste utgave av den finnes også på nettet.

​

Her er noen klubber som kan anbefales.

​

Sällskapet Trädgårdsamatörerna

​

Scottish Rock Garden Society

​

Alpine Garden Society

​

North American Rock Garden Society

​

Ontario Rock Garden Society

​

Som dere skjønner av denne listen er jeg mest interessert i fjellhagestauder. Men du finner også frø av mange høyere stauder i frølistene deres. Det finnes også flere andre slike klubber som jeg ikke har noen erfaring med, men som sikkert er bra. De fleste klubbene har nå egne hjemmesider der man kan gå inn å se hva de har å tilby og hvilke sorter de har på frølistene sine. De fleste klubbene har også fine blad som utgis noen ganger om året.

​

Når man har fått seg noen planter i hagen, kan man så passe på å samle frø av dem og bytte med andre på internett. Det finnes mange gode byttesider. Det tar selvsagt litt tid med slikt bytte, men du verden… det er artig… man får tak i det mest utrolige av frø.. og man skaffer seg mange gode venner rundt om i verden. Bare prøv så skal du se!

​

Når du så har sendt dine bestillinger er det bare å gå og vente og kikke i postkassen. Etter to tre uker begynner du å bli utålmodig.. kommer ikke frøene snart? Du hører fra andre at de har fått sine…eller du leser på Hagepraten at.. Hurra!!! I dag kom frøene fra den og den klubben.

​

Og du tenker: - Har postverket rota med sendingen til meg?.. Men så er den der… og du åpner pakken…. spent…hvor mange av førstevalgene har du fått. Så oppdager du at på posene står det bare noen nummer! Hvor la du nå frølista fra den klubben da…Det er jo kommet så mange kataloger etterpå… hjelp!! Du er jo bare nødt til å finne den straks for å få vite hva som skjuler seg bak numrene på pakkene.. ÅÅÅÅÅ, heldigvis,, der er den, kvelden er berget!

​

Det første jeg gjør når jeg får ei frøsending er å katalogisere frøene, føre på nummer og årstall, notere navn og hvor frøene kommer fra og ellers opplysninger jeg har om planten. Et godt tips her: Ikke stol bare på PCen for lagring av disse opplysningene. Jeg gjorde det og fikk smertelig erfare at selv en splitter ny harddisk kan bryte sammen. Derfor tar jeg alltid utskrift etter hvert og limer inn i ei bok, slik at jeg har dobbelt bokholderi. Ikke noe er ergerligere enn å finne frø som spirer etter et par år, og så aner du ikke hva det er som kommer opp i krukka.

​

Etter at frøene er ført inn i lista sorterer jeg dem for å finne ut hvilke som trenger å såes straks og settes ut for å få en kuldeperiode, og hvilke som kan vente og såes inne senere. Dette kan være et problem i begynnelsen, men etter hvert lærer du deg hvilke dette gjelder. Det er også steder på nettet der du kan få hjelp til å finne ut hvordan de forskjellige sortene skal behandles. For eksempel er "Asles såmetoder" et bra sted å starte. Jeg har link dit fra min hjemmeside. Er jeg i tvil setter jeg frøene ut, eller deler porsjonen og prøver begge metoder, om det er nok frø. Generelt kan jeg si at de fleste staudefrøene tåler å bli satt ut, men ikke alle behøver det. Legg også merke til at det ikke er nødvendig at frøene må fryse. Det holder som oftest med temperaturer fra 0- 6 grader.

​

Så er jeg klar til å så. Mye kan sies og er blitt sagt om såjord og jordblandinger. Det viktigste er at jorda ikke er for tung og for sterkt gjødslet. Det hender at jeg kjøper såjord. Men like ofte blander jeg selv av hagejord, som her hos meg er ganske svart og tung, veksttorv som jeg brukte i urner og balkongkasser året før, og passe grov sand fra fjæra eller et sandtak. Det er viktig at sanda ikke er for fin, for den skal hjelpe til med å lage luftlommer i jorda.

​

Jeg bruker å så i yoghurtbeger. De er greie å skrive navn og nummer på. Mange av mine venner samler beger til meg. Men ellers kan du jo bruke det du måtte ha av krukker. Noen bruker å så flere sorter i lag i større brett, men jeg syns ikke det fungerer så godt. De forskjellige sortene spirer ofte til veldig forskjellig tid. Og da er det greit å ha dem i adskilte krukker.

​

Fyll krukkene med jord og press jorda ganske hardt sammen. La den ikke være for løs, for da vi du oppdage at det er veldig lite jord i krukka etter at den har stått ute under snøen en vinter.

Så sår jeg frøene og dekker til med fin sand før jeg vatner dem og setter dem ut. Hvor mye du skal dekke avhenger av hvor store frøene er. Store frø kan dekkes omtrent like mye som tykkelsen på frøene. Veldig fine frø presses bare ned i jorda og dekkes nesten ikke i det hele tatt.

​

Så setter jeg begrene ut, og helst under snø, som jeg vanligvis har nok av. Jeg har forresten prøvd å sette begrene i det kalde veksthuset i stedet for ute, og det har gått like bra. Og så er det bare å vente på våren. Til neste gang jeg skal skrive har det spirt er hel masse J