Sist skrev jeg om hvor og hvordan man kan få tak i staudefrø. Jeg nevnte noen klubber som er bra å være med i og jeg beskrev hvordan jeg sår frøene. Det jeg holdt på med da, var å så de frøene som jeg visste eller regnet med trenger en kuldeperiode for å spire. Disse frøene blir sådd utover vinteren så fort jeg får dem, og blir satt ut under snøen eller i det kalde veksthuset.

​

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke frø som trenger denne behandlingen. Er man i tvil, eller vil gjøre det lettvint, kan man så alle sortene etter denne metoden. Men jeg har ikke tålmodighet til å vente så langt utpå våren for å se grønne spirer. Derfor sorterer jeg ut de jeg vet mest sannsynlig vil spire inne i vanlig romtemperatur. Jeg har lagt ut en oversikt på hjemmesida mi over hvilke frø som har spirt med og uten kuldebehandling, og antall dager det har tatt fra såing til spiring. Dette er en forenklet såmetodeoversikt som jeg håper vil være til nytte for noen.

​

Hvor tidlig man kan så de som spirer inne, avhenger av hvilke forhold man har å gi de små spirene når de kommer opp. De fleste staudefrøene bruker lenger tid på å spire enn sommerblomstfrø gjør. Dessuten vokser de fleste staudene saktere og kan derfor bli stående i vinduskarmen litt lenger enn sommerblomster kan, uten å bli lange og tynne.

​

Jeg bruker å så "innespirerne" i begynnelsen av mars. Framgangsmåten er den samme som jeg beskrev i det forrige nyhetsbrevet. Jeg lar begrene stå i grønne brett uten hull. Men det er hull i pottene slik at jeg kan få vannet fra undersiden. Jeg legger tynn plast over brettene for å hindre uttørking.

​

Etter knapt en uke kan man begynne å finne de første spirene. Da er det spennende hver morgen å gå ut i hobbyrommet å sjekke hvilke nye sorter som har spirt. Det som spirer blir straks satt fram så lyst som mulig, men man må være forsiktig med sterk sol direkte på de små spirene. Det kan bli for varmt for dem. Etter hvert som jeg finner sorter som spirer, noterer jeg dato i så-boka og skriver navn på begrene. Etter en måneds tid eller vel så det stopper spiringen opp. De sortene som da ikke har spirt setter jeg ut, og da spirer gjerne noen flere sorter utover mai og juni. Jeg setter begrene i skyggen og passer på at de ikke tørker ut.

​

Det er alltid slik at noen sorter ikke spirer i det hele tatt. Så man må ikke bli skuffet om noen av begrene blir stående uten spirer hele sommeren.

​

Rundt 20. mars flytter jeg ut i veksthuset. Da er de første spirene blitt så store at de ikke kan stå inne i vinduskarmen eller under vekstlyset på hobbyrommet lenger. Har man bare stauder i veksthuset, trenger man ikke ha så mye varme på. Det er nok å holde det over null om natta. Om dagen blir det oftest varmt nok, ja mer enn det når sola står på hele dagen. Staudene skal jo stå ute om vinteren og klarer litt kulde uten å ta skade av det.

​

I mellomtiden har de frøene som ble sådd tidligere på vinteren fått seg en bra kuldeperiode ute. De ble sådd fra november og utover. Nå har jeg ikke tålmodighet til å vente på våren, så jeg graver begrene fram fra snøen og flytter dem inn i veksthuset slik at spiringen kan komme i gang. Det kan vel hende at de som ble sådd først i februar har fått for kort kuldeperiode. Da får de heller få en lengre neste vinter. Samtidig tar jeg også inn alle de begrene fra forrige års såing som har stått ute hele året siden i fjor vår. Det er artig å sjekke spiringen igjen. Er man heldig og det ikke har vært for mye barfrost og is om vinteren, kan man ofte finne sorter som har spirt under snøen. Men det har også hendt at begrene har vært helt innkapslet i is. Likevel har mange frø klart seg, og spirt fint når de kom inn i veksthuset.

​

Som jeg sa tidligere trenger noen sorter frø lang tid for å spire. Derfor skal man ikke gi opp og kaste begrene for tidlig. Jeg kaster ikke noen før etter 3 år. Man vet aldri. Plutselig en dag er det noe som har spirt.

​

God spiresesong.