Lilium lophophorum må vel kunne kalles ei spesiell lilje. Den vokser vill i fjellene i Yunnan, Sichuan og Tibet. Den hører til en gruppe liljer fra det sino-himalayiske området som gjerne blir ansett som litt vanskelige å dyrke. I likhet med andre planter fra dette området, for eksempel Meconopsis, valmuesøster, krever de en forholdsvis kjølig og ikke altfor tørr vokseplass, men likevel med drenering slik at de ikke blir stående i vann. Denne lilja passer altså godt der man får blå valmuesøster til å trives. I tørrere og varmere strøk anbefales det å plante løkene mellom torvblokker for å oppnå en mer jevn temperatur og fuktighet.

L. lophophorum blir fra 10 til 45 cm og hver stengel bærer som oftest en- , men av og til to eller tre blomster. Fargen er i toner av gul til gulgrønn, men det finnes også en variant med rosa blomster. Som man ser av bildet, åpner ikke kronbladene seg helt, men henger sammen i tuppen. Lilja vokser mellom fjellkratt og lyng i enger og steinete skråninger 3000 – 4500 meters høyde. Blomstringen er i juni / juli.

Jeg har hatt L. lophophorum i et par år nå og det har ikke vært problem med overvintringen. Den står i en sørvestvendt skråning i kaldkompost sammen Nomocharis og noen villarter av Peoner pluss litt av hvert ellers. Som andre liljer kan den formeres med frø. Man kan også kjøpe løker. Jeg vet ikke om de finnes i handel i Norge, men velassorterte løkfirmaer og fjellhage-gartnerier i utlandet har den i sine lister. Noe norsk navn tror jeg ikke denne lilja har.