De fleste valmuesøster-artene blomstrer i forskjellig nyanser av blått. Noen finnes også med kvite, gule eller røde blomster. Men ingen andre har vel en rødfarge som kan måle seg med fargen på Meconopsis punicea. Dessuten gjør også fasongen og størrelsen på blomsten sitt til at den blir lagt merke til. Dette er en art som har kommet i handelen i de senere årene. Det er lite opplysninger å finne om den i bøker og på nettet. Den kommer fra Himalayaområdet, blant annet Tibet og Sichuan, den den vokser i gressbakker og enger opp til godt over 4000 meters høyde.

​

Som en god del andre Meconopsis er den monocarp, dør etter blomstring. Derfor må den hele tiden fornyes om man ønsker å beholde den i hagen. Dette kan være et problem, for det sies at man må pollinere blomstene for hånd for å få spiredyktige frø. Jeg har aldri hatt frø som har spirt. Men i Nord-Norge er det mulig å få kjøpt den i noen gartnerier.

​

Hos meg står den i god jord, lett fuktig og humusrik, og der trives den godt. Den har blitt opp til 60 cm høg. Den blomstrer vanligvis i juni. På norsk har den fått navnet silkevalmuesøster.

​

Meconopsis er ei planteslekt i Valmuefamilien, (Papaveaceae), med  Ca 45 arter. Alle unntatt en kommer fra Himalaya og nærliggende områder. De fleste vil ha kalkfri jord og de liker ikke å ha det tørt og varmt. Derfor trives de oftest bedre langs kysten og i nord enn i tørre og varme innlandsstrøk.