Primula sonchifolia er den tidligste primulaen i hagen min. Den blomstrer like etter at snøen har gått, ja til og med tidligere enn de små gule primulaene som er forvillet over alt i hager i Nord Norge. Planten vokser vilt over store områder i Vest-Kina, Nord øst i Burma og sør øst i Tibet. Den trives i 3500 – 4500 meters høyde og man finner den gjerne i bratte skråninger med gress og busker, og ofte der det kommer vann fra snø som smelter.

​

Dette er den første av de blå primulaene som ble oppdaget av europeerne ,og det var, nesten som vanlig kan man si, de britiske utforskerne og plantesamlerne som var først ute, i 1884. Senere har den vært innført til Europa flere ganger, men har ikke vært så helt lett å holde i kultivasjon. Dette kanskje mest fordi den ikke trives i tørre og varme somre. Den vil gjerne ha kjølige og fuktige forhold og helst i halvskygge. Snødekke er veldig bra for den. Knoppene ligger klare over vinteren og bør beskyttes mot mye vinterregn. I områder med milde vintrer regnes den derfor for å være noe vanskelig å dyrke. Den skulle altså være en god art for Nord-Norge, og finnes bl.a i Tromsø botaniske hage.

​

Selv om hovedfargen til P. sonchifolia er blå, kan man også finne planter med lilla, rosa eller kvite blomster. Men det er selvsagt den blå fargen man helst vil ha, siden det finnes så mange Primula i de andre fargene.

​

Det sies at man må ha ferske frø for å få god spiring på P. sonchifolia. Jeg har kjøpt min plante og har derfor ikke prøvd å så. Jeg har så langt heller ikke fått frø på min plante, men siden blomstringa er god i år, kan det jo være håp. Planten er ikke vanlig i handelen, men en gang i blant kan man være heldig og komme over den.

​

Navnet sonchifolia viser til at bladene ligner på blad av Sonchus, dylle.