Midt på plenen foran drivhuset stod det ei stor selje. Egentlig var det en gjerdepåle som slo rot og ble til et tre. Siden ble tomta utvida og gjerdet flytta, men selja ble stående der. Etter som årene gikk ble den svær, skygga for det meste og strødde hver høst en masse lauv utover hagen. Til slutt vi lei av den, og i fjor vinter ble saga vi den ned.