Pulsatilla alpina ssp apiifolia er en ”annerledes” kubjelle, mye større enn fleste andre artene av kubjeller. Den har meget stive og opprette stengler, og stive blad, og har i det hele tatt en annen voksemåte enn f eks vanlig  kubjelle. Den blir opp til 50 cm høg på god jord og sørøstvendt her hos meg. De nesten voksaktige, lyst gule blomstene kommer tidlig i juni her og står ganske lenge på. Med en størrelse på opp til 6-7 cm i tverrmål er de meget iøynefallende. De store frøstandene som kommer senere, er også meget dekorative.

Selve arten Pulsatilla alpina har samme vokesmåte som P. alpina ssp apiifolia. Den har kvite blomster som kan være litt blåaktige på utsiden. Begge disse stammer fra vestlige og sørlige fjell i Europa. Mens P. alpina vil ha kalkholdig jord, foretrekker underarten apiifolia et litt surere voksested.

Som andre kubjeller, formeres disse ganske greit fra frø. Men frøet taper spireevnen forholdsvis raskt, og det kan lønne seg å så dem om høsten og la krukkene stå ute over vinteren. Jeg har likevel også fått godt resultat ved å så dem inne i februar. De trenger ikke kulde for å spire. Noen sier at man bør plukke ”halene” av frøene før man sår dem, men jeg har ikke sett at dette gjør noe til eller fra for spireevnen. P. alpina ssp apiifolia vokser langsomt, de første par årene kommer det bare opp et blad eller to. Det tar gjerne 4 år før man får blomstring, og da oftest bare en blomst. Jeg husker ikke når planten på bildet ble sådd, men den er helt sikker 7-8 år gammel, og først de 2-3 siste årene har den blomstret skikklig. Men den er absolutt verd å vente på.

Pulsatilla er ei slekt i soleiefamilien ( Ranuncuaceae) med rundt 25 arter og en hel masse underarter. Ssp står for subspecies, dvs underart. Kubjelle ble tidligere tatt med i slekten Anemone, og det er først og fremst fasongen på frøene som har gjort at man har skilt dem ut som egen art. Staudeboka har alpekubjelle og gul alpekubjelle som norske navn på disse to artene.